Dette er et lite litterært/teologisk prosjekt inspirert av den amerikanske komponisten John Cage, utført på min favorittbok i Det gamle testamente, Qoheleth – eller Forkynneren, som den heter i nyere norsk oversettelse (78/85-utgaven). Jeg ruller terning mens jeg har teksten foran meg, teller så mange ord bortover som resultatet, og fortsetter derfra. Jeg skriver store og små bokstaver, pluss tegn, slik som de står ved det ordet jeg lander på. Det blir dermed et tilfeldig utvalg av ord fra teksten, som samlet blir en ny, og fra min side meningsløs, tekst. 
Jeg stopper når mannen min sier stopp – som seg hør og bør. Han leser ikke resultatet før etterpå, så da er ikke heller dette påvirket av meg. John Cage var opptatt av ingenting – inspirert av Zen, Qoheleth av tomhet. En meningsløs tekst nedtegnet av beboeren av Utetoalettet, altså.
av sønn Jerusalem. er sier alt menneskene av sliter og jorden Solen går så skynder seg der den sør nord; og den fatt rundgang igjen. Alle ut i havet, fullt; rent, å trett å tale sagt det ikke av se, alltid som skal fins ikke under om “Se, likevel fra Ingen og vil heller ikke i skal konge over Jeg fore utforske som skjer er har gitt på som gjort tomhet og Det er kroket det ikke stille har visdom annen Jerusalem Mye kjenne la visdom kjenne, uforstand fant også det jag For med mange kvaler. kunnskap, sa mitt sinn: prøve og er dette tomhet. latteren jeg: og “Hva til?” den skulle opp styre visdom. holde dårskapen som for korte Så verk: Jeg hus hager slags dem. å trær. Jeg og og ble hus. og i mengde enn annen før meg. meg gull og rikdom og skaffet meg det lyst, og ja, levde min jeg. øyne jeg ingen gledet mitt strev, det var lønnen for gav tenke hadde det og alt og vind. vinne til visdom dårskap. kongens ettermann gjøre? Det som siden. bedre er mørket. hodet, omkring i mørke. at dem mitt sinn: det dåren, gå visdom svarte stille Også er For ikke lenger minnet som er glemt. vise dåren. ble jeg
